Matbransjen er milliardindustri

Med hele 48 000 ansatte er matindustrien Norges største landbaserte industri og er stadig i vekst. Matindustrien er mangfoldig og det finnes mange spennende bransjer innenfor matindustrien. Bransjene varierer fra kjøtt, fisk, meieri, frukt og grønt, til kornvarer, bakervare, drikkevare, sjokolade, is og andre søte fristelser og næringsmidler. I tillegg er det en fremtidsrettet industri med spennende teknologi som er plassert rundt i hele landet.

Vårt kontor tilbyr muligheten til å ta 8 ulike fagbrev:
Baker
Konditor
Slakter
Kjøttskjærer
Pølsemaker
Butikkslakter
Sjømathandler
Industriell matproduksjon
Sjømatproduksjon

FOR ALLE DISSE YRKENE: Det stilles særdeles strenge krav til hygiene og renslighet.

ETTERUTDANNING

Dersom at du tar svennebrevet på den vanlige måten får man ikke studiekompetanse. Du må da ta et påbyggingskurs i allmennfag for å få generell studiekompetanse. Dette igjen vil åpne for utdanning på universitetet. Blant annet Matteknologi ved NTNU i Trondheim eller NMBU i Ås. En annen mulighet kan være Dagligvarehandelens høyskole (for butikkslakter)

MESTERBREV

Kjøttfagene og baker/konditor er underlagt Mesterbrevordningen. Med et Mesterbrev kan du søke lederstillinger.

Mesterbrevet skal vise at du kan beherske de kunnskapene som trengs for å lede en bedrift. For å kunne ta Mesterbrevet, må du ha to års praksis som svenn. Deretter må du gjennom fire eksamener. Men disse eksamener kan du begynne med rett etter at du har bestått svenneprøven. Da vil du ha to år som praksis.

De fire fagene er økonomistyring, ledelse, markedsføring og yrkesteori for mestere. Dersom du kommer deg gjennom dette, har du rett til å bruke mesterlogoen til å markedsføre deg selv og bedriften du jobber i.

Siste fra bloggen

KURS

Her kan du finne informasjon om våre kurs.

SLAKTERFAGET

Slakteren er den første som kommer i kontakt med slaktet. Det er da hans eller hennes faglige kompetanse og vurdering som skal sikre gode råvarer. Dette yrket omfatter behandling av slaktedyret fra bondens fjøs til ferdig slakteskrott.

Opplæring - halvparten av selve opplæringen vil omfatte slaktelære. Dvs at man skal kunne:

  • avlive dyret på en human måte, i samsvar med gjeldende regelverk
  • kunne prosedyrene for slakting etter gjeldende regelverk
  • alle de ulike prosessene skal foregå etter de hygieniske standardene som er satt
  • dyreanatomi

Andre områder en skal innom er:

  • behandling av levende dyr
  • behandling av biprodukter som ull og blod
  • klassifisering av slakt
  • kvalitetskontroll og hygiene
  • bedriftslære
  • ulike typer verktøy og tekniske hjelpemidler
  • Som slakter kan man jobbe i de ulike slakteriene eller andre bedrifter som driver med slakting. Man bedøver og avliver dyr, flår, skolder og tar ut indre organer. Du som slakter skal gjøre slakteskrotten ferdig til videre bruk. Du skal også behandle avfallsmateriale på en forsvarlig måte

Av slaktere kreves det:

  • god fysikk
  • gode fagkunnskaper
  • håndverkmessig dyktighet

KJØTTSKJÆRERFAGET

Kjøttskjæreren er den som skjærer ned slaktet til stykningsdeler, dvs. biffer, fileter og benfritt produksjonskjøtt. Disse stykningsdelene vil så bli viderebehandlet etter hva de skal brukes til. Biffene og filetene vil bli vakuumpakket for modning, mens produksjonskjøtt blir standardisert. Dvs. at man ut etter fett -,vann-, og proteininnhold vil sortere det, for forskjellig bruk.

Opplæring - halvparten av opplæringen vil omfatte skjæring. Du skal lære å:

  • motta, vurdere og behandle råstoff
  • kjenne spesifikasjoner på et helt slakt
  • kjenne de ulike stemplene til kjøttkontrollen
  • gjøre rede for hvordan et slakt kan brukes

Videre skal du lære om:

  • dyreanatomi
  • hvordan utføre skjæringen i henhold til de gjeldende reglene
  • standardisering og pakking
  • driftskontroll og marked
  • klassifisering
  • kvalitetskontroll og hygiene
  • bedriftslære
  • bruk av ulike verktøy og tekniske hjelpemidler

Som kjøttskjærere kan du jobbe i egne nedskjæringsanlegg, i slakterier eller i butikker. Nedskjæringsanleggene som eksisterer i dag er regulert av bestemmelser fra myndighetene. Disse anleggene står for en STOR del av leveransen av råvarer til industrien og handelsbedriftene.

Som kjøttskjærer vil dine arbeidsoppgaver være behandling av råstoff, skjæring av kjøtt, driftskontroll, fordeling av kjøttet i standardiserte sorteringer, pakking av råvarer.

Av kjøttskjærere kreves det:

  • god fysikk
  • gode fagkunnskaper
  • håndverksmessig dyktighet

INDUSTRIELL MATPRODUKSJON

Med fagbrev i dette faget kan man arbeide hvor som helst i næringsmiddelbransjen som fagarbeider.

Særegne programfag:

Prosesslære
Næringsmiddelkjemi, mikrobiologi og hygiene.
Råstoff og produksjonslære.
Kvalitetssikring og internkontroll.

Dette kurset gir dg en unik start på en eventuell karriere. Du spesialiseres innen produksjonen av de ulike næringsmidlene. For det er det en fagoperatør er. En spesialist i å produsere ulike næringsmidler. Dette om der måtte være ost, melk, brus, smør, øl, dyrefor osv.

PROSESS

Opplæring - i lærlingetiden lærer du å behandle og utfrøre kvalitetskontroll av råvarer, hjelpe - og tilsetningsstoffer, mellomprodukter og ferdige varer.

Videre må du kjenne til merkeforskriftene, kunne emballere og pakke varene på en forsvarlig måte.

Selve opplæringen vil gå i:

  • Produksjonsprosessen
  • Produksjonsplanlegging
  • Betjening av produksjonutstyret

Andre emner vil være:

  • Overvåking av produksjonsprosessen ved hjelp av informasjonsteknologi
  • Kvalitetskontroll og hygiene
  • Bedriftslære
  • Som fagarbeider kan du jobbe i de ulike bedriftene som driver med næringsmiddelproduksjon

Du får også en del arbeidsoppgaver. Og de kan variere ifra:

  • Bruk av ulike konserveringsmetoder
  • Mottak og bearbeiding av råvarer
  • Start og innregulering av produksjonsutstyr
  • Avlesning av styrings, - regulerings - og måleutstyr.
  • Behandling og lagring av ferdigvarer
  • Rapportskriving

Så da er det viktig å ha god hygiene, gode analytiske evner og at du kan arbeide selvstendig.

PØLSEMAKERFAGET

Pølsemakerens arbeidsoppgaver er å foredle råvarene fra slaktet til ulike kjøttprodukter. Det kan være deiger, farser, forskjellige pølsesorter, posteier og påleggsvarer som ruller, skinke og farsepålegg. Andre varer er bacon og røkte produkter, spekemat og spekepølser.

Utdanningen kan "skreddersyes" ved hjelp av valgfrie moduler. Dette alt etter hvor man tar læretiden sin, i industrien eller i en liten håndverksbedrift.

Opplæring - du lærer å:

  • behandle og kontrollere råvarer etter gjeldende regler og bestemmelser
  • beregne produktenes næringsinnhold og pris

Videre lærer du:

  • å kverne, hakke og bearbeide råstoffer
  • å produsere deiger, farse - og pølseprodukter
  • kvalitetskontroll og hygiene
  • bedriftslære
  • bruk av verktøy og tekniske hjelpemidler

Ut ifra lærebedriftens produksjon skal man velge to av følgende områder: påleggsproduksjon, spekevareproduksjon, industri, prosess og styring, ferdigmatproduksjon, finstykking eller pakking og emballering.

Som pølsemaker kan du jobbe i industrianlegg for kjøttvareproduksjon, i håndverksbedrifter der de produserer kjøttvarer til eget salg eller i slakterbutikker.

Du som pølsemaker behandler råvarer og lager deiger, pølse- og farseprodukter ved hjelp av hakke - og kvernemaskiner. Denne produksjonen er regulert av mange lover og forskrifter. Disse MÅ du ha GOD kjennskap til.

BUTIKKSLAKTERFAGET

En butikkslakter er den som selger videre produkter fra alle de andre yrkene nevnt ovenfor. Og han/hun arbeider som oftest i kjøtt - og delikatesseavdelinger i butikker eller større supermarkeder.

Opplæring - du lærer deg å:

  • opptre høflig og sikker ovenfor kundene
  • lage plakater og profilere bedriften
  • forhandle med leverandører, bestille varer og kontrollere varer ved mottak

Du skal kunne å:

  • finstykke tykningsdeler av alle dyreslag
  • produsere deiger og farser av kjøtt
  • lage posteier, pateer og salater
  • lage til anretninger og koldtbord
  • lagre, emballere og merke varer etter merkeforskriftene

Videre lærer du om:

  • å produsere ferdigretter.
  • å behandle og eksponere andre ferskvarer som fisk, skalldyr, grønnsaker, frukt, melk, melkeprodukter, brød og bakervarer
  • produksjonslære
  • kalkyler og prisberegning
  • kvalitetskontroll og hygiene
  • bedriftslære

Som butikkslakter kan du jobbe i kjøtt - og ferskvareavdelinger i dagligvareforetninger. Eller i spesialforetninger. Dine arbeidsoppgaver vil bestå i tilberedning av kjøttmat for salg, betjening av kunder, finstykking av kjøtt, kverning av kjøttdeig, produksjon av posteier, pateer, salater og andre "retter",

Videre arbeidsoppgaver kan være innkjøp, varebestilling og prisberegning av produkter.

Du skal også kunne gi kunder råd i forhold til råvarer, menyer og tilbehør.

SJØMATHANDLERFAGET

Produksjon, salg og spennende teknologi

Fisk og skalldyr er en naturlig del av kostholdet vårt. Sjømathandlerfaget er et viktig håndverksfag, men med mye nyutviklet og avansert teknologi trengs også fagarbeidere med avgjørende fagkompetanse!

Velger du sjømathandlerfaget, legges grunnlaget for en yrkeskarriere innen produksjon og salg av sjømat. Jobben kan både bestå i tilberedning av sjømat til salg i butikk, eller å ferdigstille produkter til cateringvirksomhet.

Du vil blant annet få grundig kunnskap og ferdigheter knyttet til fangst- og tilberedningsmetoder etisk og kvalitetsmessig håndtering av
råvarer og ferdigvarer kvalitetsstyringssystem av matproduksjon service, samarbeid og kommunikasjon

Service inngår som en sentral del av jobben, og rådgivning og annen kundebehandling er viktig. Som sjømathandler vil du møte varierte arbeidsoppgaver som fremmer kreativitet og løsningsorientering!

BAKERFAGET

Opplæring - i 40% av lærlingetiden får man opplæring i brødbakst. Man skal da kunne lage og elte deiger. Bearbeide og foreta sluttprøver av de forskjellige brødsortene, samt kunne produsere lokale spesialiteter. Videre skal man kunne kjenne prinsippene for nedkjøling, emballering og lagring av produktene.

Andre emner man skal igjennom er hvete - og wienerbakst, kvalitetssikring og bransjelære.

Videre skal man velge ett av to emner, kaker eller industribakeri. En av disse skal utgjøre 20% av lærlingetiden.

Kaker - produksjon av ulike kaker, mørdeiger, butter - deiger, bunner og tertebakverk for fylling.
Industribakeri - produksjonsplanlegging, bruk av produksjonsutstyr og opplæring i industribakeriets kvalitetsstyringssystem.
Som baker kan man jobbe i konditorier og bakerier. Bakeriene kan enten være store industribakeri eller små håndverksbakerier. Man kan også jobbe ved hoteller, restauranter og andre storhusholdninger (forsvaret).

En baker lager for det mest de vanligste brødsortene, boller, wienerbrød, rundstykker og lignende. Men det er bakerier som spesialiserer seg på produkter som pizza bunner eller andre variasjoner av halvstekte produkter.

KONDITORFAGET

Opplæring - skal kunne produser mørdeiger og ulike snitter og kaker. Du lærer deg å produsere ulike typer masser, og bruken av disse i skuffekaker, konfekt, dessertkaker, marengs, kringler og vannbakkels.

Videre emner for en konditor er butter - deiger, bunner og tertebakverk. Dessertkaker, konfektkaker, kransekaker, puddinger, geleer, fromasjer, kremer, glasurer og kakepynt, samt å kunne pynte og garnere de ulike kakene og dessertene.

Du skal også ha kjennskap til hvordan man framstiller rå - masse og marsipan. Også den kreative bruken av marsipan og sjokolade.

Til slutt kommer emner som kvalitetssikring og bedriftslære.

Som konditor kan man jobbe i konditorier og bakerier som produserer konditorvarer. Andre mulige arbeidsplasser er hoteller, restauranter og andre storhusholdninger.

En konditors hovedråvarer er fløte, kremer, marsipan, nøtter og is. Så derfor vil store deler av dine arbeidsoppgaver være å lage, fylle, pynte og sette sammen alle typer kaker og andre søte bakervarer, tørre og fylte. Lage glasurer, kremer, krokan osv.

About

 
 

It all started when…

The following is placeholder text known as “lorem ipsum,” which is scrambled Latin used by designers to mimic real copy. Vivamus a ante congue, porta nunc nec, hendrerit turpis. Fusce at massa nec sapien auctor gravida in in tellus. Phasellus sodales massa malesuada tellus fringilla, nec bibendum tellus blandit. Aenean eu justo sed elit dignissim aliquam. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia nostra, per inceptos himenaeos.

Vestibulum ante ipsum primis in faucibus orci luctus et ultrices posuere cubilia Curae. Nulla eu pretium massa. In sit amet felis malesuada, feugiat purus eget, varius mi. Quisque congue porttitor ullamcorper.